Litt stresset pakket vi brudestæsj og bagasje inn i bilen. Jeg og Camilla, søskenbarnet mitt, skulle plukke opp min søster Sølvi og hennes mann Reidar nede i Oslo sentrum. Klokka hadde passert avtalt starttidspunkt og jeg som opplever at tid slett ikke er veiledende, kjente det litt på pulsen.
Se videoen av meg som synger nederst i innlegget
På vei mot byen gjorde GPS`en slett ikke jobben sin! Men jeg ble både lettet og glad når jeg oppdage t at jeg faktisk er kjent nok for å finne frem i Oslo. Spesielt fint å vite, nå når vi skal flytte på landet 😉 Jeg måtte le litt i lettelse når vi i god tid trillet inn på parkeringen bak Oslo City.
Kim plukket vi så opp på Majorstuen og snart var vi alle samlet i bilen på vei mot Storaas gjestegård. Den fullastede bilen bar preg av mimring, ekte trønderrock og norske slagere. Det var en «livat gjæng» i bilen, som vi trønderne sier. Fremme på gjestegården var vi alt for tidlig ute for innsjekking og fikk tid til å roe ned litt i solen. Været spilte virkelig på lag med oss og jeg kjente jeg gledet meg til kveldens grilling.
Mamma Rakel sto i full gang med brudekaken da vi fikk innpass på kjøkkenet. Jeg tok meg av smaksjobben og var vel mer i veien enn til hjelp. Det er fordelen med å være brud, alle har litt lengre strikk ovenfor bruden den gjeldende helgen.
Jeg må si jeg ble imponert over mamma! Kakene voks i høyden med flere lag og himmelske smakskombinasjoner som i tillegg er selvkomponerte. Vår bryllupskake ble ett mesterverk og kunne like gjerne hatt oppskriften i årets kakebok. Nam!
Så fikk vi endelig sjekket inn. Jeg og Kim kjente det kriblet i kroppen over å se brudesuitten… Men vi hadde valgt å sove hver for oss, for å skape enda større spenning til den store dagen. Kjekt var det også, for da kunne kjolen få den plassen den fortjente. I tillegg fikk jeg og mamma, som var frisør for helgen, et sted å jobbe på.
Fredagen var planlagt for og til gjestene. Jeg og Kim hadde organisert grilling og aktiviteter, slik at gjestene kunne bli godt kjent. Mine svigerforeldre gjorde en fantastisk innsats med grillingen. Burgeren min var fylt til randen med godsaker og rennende cheddar. Utrolig nok spiste jeg med stor appetitt og god samvittighet dagen før dagen. Etter mat delte vi de 50 gjestene inn i fem lag. Store nok lag til at de som hadde oppgaver kunne løpe litt til og fra. Selv tok jeg rollen som kveldens quizmaster.
Vi hadde fem poster:
# tante knute/ menneskeknuta: her sto laget vendt inn mot hverandre i en sirkel.skulder til skulder startet en og en å ta tak i hånden til en rett ovenfor seg med høyre hånd, deretter en annens hånd med sin venstre. Slik fortsatte det til alle var fester i to andre. Deretter ble det tatt tid på hvor lang tid lagene brukte for å komme løs av knuta, UTEN å slippe taket
# tegn sangen: vi hadde skrevet opp noen barnesanger på lapper. De i laget måtte sende en frem, hente lapp, lese, løpe tilbake, tegne sangen. Når en gjetter riktig løp en annen deltaker og henter neste sang. Også her tok vi tiden.
# pause/ta tiden på de andre lagene: for å unngå å ha for mange som måtte hjelpe til hadde vi et lag som kunne ta tid på de andre lagene. Da sørget vi for at alle fikk delta.
# gjett stedene i Norge; det var ordlek. Eks. Mindre lurt sted å oppbevare dyr = Dombås
# gjesteliste quiz (vi hadde i forkant laget en skriftlig presentasjon av alle gjestene på bryllupets hjemmeside)
Når alle hadde vært igjennom alle oppgavene avsluttet vi med en felles aktivitet:
# grip mikrofonen: spiller deler av en sang, når sangen stoppes er det om å fortest mulig gripe mikrofonen og fullføre setning/refreng eller deler av sangen
Jeg viste at min familie hadde konkurranse instinkt, men nå fikk jeg bekreftet at dette ligger latent på begge sider. Det ble mye latter og morro under denne aktiviteten og Jeg tror de fleste storkoste seg. Jeg som hadde tatt på meg rollen som konferansier skrek iallefall så mye at jeg nesten ble stemmeløs. Ikke ønskelig med tanke på mine litt spesielle planer for morgendagen….
HERR & FRU LUNDE TIDEMANN
Så nervøs har jeg aldri vært i hele mitt liv!! Jeg skalv så i bena at det var vanskelig å gå og jeg følte jeg måtte dytte stemmen ut av munnen. I ettertid føler jeg en enorm mestring og Kim sin respons var alt jeg drømte om. Vårt bryllup ble et eventyr fra ende til annen og jeg følte meg virkelig som en prinsesse.
En STOR takk til Even Schjenken ved EVENFOTO.NO som fulgte oss hele dagen og tok alle våre bilder.
Tusen takk til Ida Marie Lindstad som spilte piano på selve dagen og trente med meg i forkant. ❤