I de siste ukene hatt jeg gått å kjent på at jeg har lite energi i kroppen. Jeg er vant til å ha mye overskudd og har alltid mange baller i luften. Jeg elsker å ha mye å gjøre og trener ikke mindre enn tre ganger i uken. Jeg er vant til å være en «duracell kanin» og når kroppen plutselig ikke samarbeidet, gjør det noe med humøret mitt. Jeg har begynt med selvmedisinering, det vil si at jeg tar vitaminer (D-vitamin, omega 3, B-vitamin) og gjør ting som er lystbetont. Jeg smiler også en hel del, fordi jeg tror på uttrykket:
Fake it until you make it
Jeg tror på at et smil, selv om det ikke er ekte, vil litt etter litt gjøre deg glad. Når det rykker i smilebåndet vil det etterhvert fortelle hjernen at du er glad. Jeg tror også på å tilrettelegge for positive aktiviteter hver dag. Da er målet mitt å gjennomføre uansett hvor lang den dørstokkmila er. For selv om det frister å bli inne, liggende på sofaen foran TVn, gjør det ingen nytte.
Jeg blir glad av å være ute. Det finnes ingen bedre medisin enn frisk luft og får jeg attpå til litt sol som i dag. Ååå, det er ubeskrivelig deilig! I dag tok jeg derfor del i første del av forelesningene før jeg ble med en kompis av meg på tur. Jeg rett og slett skulket for å komme meg ut i sola 🙂 Even er fotograf og skulle i dag fotografere mye ute ved hjelp av drone. Det gav meg muligheten til å se flere nye områder og samtidig få frisk luft, mens det enda var lyst. Det er godt å ha gode venner som har felles interesse og forståelse for hva naturen betyr.
Voksenkollen ble for meg dagens høydepunkt. Hvorfor i alle dager har jeg ikke vært der før?! Det er nydelig, med flere utkikksposter langs veien. Noen ting trengs det ikke ord for å beskrive, se selv! 🙂
