Jeg mister min bestevenn

Jeg kjenner tårene presse på igjen! Gårsdagen sitter friskt i minne og jeg kan enda kjenne hvordan pulsen steg og hjertet banket da dyrelegen fortalte om kreften.

Tårene renner og jeg kjenner hjertet dunke hardt i brystet. Tankene går tilbake til første dyrlegebesøket og jeg kjenner smerten av å vite, at vi kanskje kunne ha gjort noe for henne den gangen.

Continue reading “Jeg mister min bestevenn”

Overnattingstur Bokkhaugen

Vi var på tur opp bakkene mot Bokkhaugen og gleden kunne kjennes i hele kroppen. Med ivrige og trekkvillige hunder og lekne barn var hverdagsstresset forsvunnet som dugg for solen

Etter en runde med tomatsaus klæsjet ut over hele kjøkkenet, barn med for liten sovepose og svigerbror som fikk alarm på jobben, kom vi oss endelig avgårde.

FILM nederst i innlegget

Continue reading “Overnattingstur Bokkhaugen”

Flytter tilbake til marerittet

Nå begynte det for alvor å bli vanskelig og jeg ble lugget, sparket og spyttet på om jeg viste meg i bygatene alene. En kveld husker jeg spesielt godt, jeg ble angrepet av en hel gjeng

Det er med blandede følelser vi nå skal flytte tilbake til Levanger, byen jeg vokst opp i. I mange år sa jeg at jeg aldri aktet å bo eller oppdra noen barn i Levanger. Nå har vi begynt å pakke sammen tingene våre, fordi vi ønsker å flytte til min hjemplass nå når vi venter liten. Det har vært en prosess, bearbeiding av opplevelser og tanker. Mye handler om at jeg har funnet troen på meg selv og er i dag en trygg voksenperson. Ekstra godt er det å ha en mann jeg deler livet mitt med, som bare vil meg godt. Min bakgrunn har gjort meg sterk, den har formet meg og i dag er jeg stolt av den jeg er.

Continue reading “Flytter tilbake til marerittet”

“Lille” sier hei til verden

Jeg skjønte ikke reaksjonen i kroppen min før vi var fremme ved sykehuset. Kim så på meg der jeg sto å trippet mens jeg ventet på han, -må du tisse? Nei, det var ikke det jeg prøvde å unngå, jeg sto å kjente på tårene som presset på.

Vi forlot hotellet etter en fantastisk morgen med deilig frokost og en lang varm dusj. Jeg kjente hjertet slå raskere i det jeg gikk mot bilen og før jeg hadde fullført de 100 meterne var jeg ordentlig kvalm.

Continue reading ““Lille” sier hei til verden”

VIVIANSREISE med passasjer…

Hvordan fortelle om turene og dagene, når alle turene og dagene bærer på en hemmelighet?

Jeg har lenge vært stille på bloggen, har ikke vist hvordan jeg skal unnlate å fortelle det som opptar meg mest om dagen. Når jeg skriver så skildrer jeg ærlige følelser og observasjoner, å utelate noe så viktig føltes som en løgn. Så da valgte jeg penn og papir fremfor bloggen. Nå har jeg lyst å dele litt av det jeg skrev…

Continue reading “VIVIANSREISE med passasjer…”