I dag sendte jeg et brev til Hærens befalskolen og takket nei til Gjennomgående Krigsskole. Galskap sier nok mange og jeg er på mange måter enig. De som kjenner meg skjønner nok ingenting, men de som kjenner meg veldig godt ser at jeg på tross av at Krigsskolen har vært en drøm for meg, gjør et godt valg.
Året 2015 var et eventyr år for meg! Ikke fordi det var så enkelt eller innebar så mange dager med rosenrød idyll, Men fordi jeg innså at med hard innsats og med guts og vilje kan jeg ta meg selv dit jeg drømmer om. Jeg gikk fra å være usikker og lite selvsikker, til å virkelig tro på meg selv og mine muligheter. Samtidig sluttet jeg å sitte inne å lengte ut, men jeg begynte å gjøre noe aktivt for å leve det livet jeg ønsker å leve.
Klisje? Kan kanskje høres sånn ut, men jeg har svetta, grått modige krokkodilletårer, danset i gledesrus, skreket i frustrasjon, kastet puter veggimellom i sinne. Selv om jobben har ligget hos meg har jeg også vært avhengig av gode støttespillere på veien, og det har jeg virkelig hatt. Og heldigvis er de med meg på veien videre, selv om veivalget ble en annen en først tenkt.
Jeg har bestemt meg for å bane egen vei, og siden jeg har en mann i livet mitt som står støtt bak meg har jeg muligheten til det. Jeg brenner for friluftsliv, fysisk aktivitet, ernæring, dyr og mennesker. Med bakgrunnen fra landbruksskolen, hestefag, friluftsliverfaring og Forsvaret vil jeg bygge opp et senter med fokus på friluftsliv og grønn omsorg. Med store planer vil det bli noen tøffe tak, men en klok mann jeg kjenner sa til meg;
«At du kom inn på KS bør du ta frem når du lurer på egne kapasiteter, det et en bekreftelse…»
Jeg tar med meg erfaringen, bekreftelsen og de gode ordene på veien. Og når tomt og hus er på plass skal jeg dele litt mer om mine og våre planer for fremtiden med dere.
